hageblogg!

 Akeleie - en vakker, men litt ukontrollerbar staude. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Kjært barn har mange navn

”Dette er vel ugress”, sa en venninne til meg her på forsommeren og nappet opp en akeleie. Jeg kjente det gjorde vondt langt inn i plantesjelen min, men forstod hva hun mente. Denne vakre stauden med sine nikkende hoder på lange stilker popper opp der du minst venter det. I alt fra bed til veikanter, og liker du ikke planten, så liker du ikke planten. Da er benevnelsen ”ugress” ikke langt unna.

Men smak og behag satt til side, så er det en del planter vi alle kan være enige om at vi ikke ønsker i hagene våre. Og midt på sommeren er det jo høysesong for både skvallerkål og brennesle, kjerringrokk og meldestokk, for å nevne noen.

I dagens bloggartikkel skal du få fem helt konkrete tips til hvordan du kan bli kvitt ugress i hagen din, og det hele starter med å utnytte naturens eget hjelpemiddel; vannet.

Utnytt naturens eget hjelpemiddel om sommeren; nemlig vannet. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

1. Luk etter regnvær

Om sommeren blir jorden tørr og hard, noe som gjør lukejobben vanskelig. Men så fort det har vært et regnskyll, endrer dette seg betraktelig. Da blir jorden løs og du napper enkelt opp røttene til både ett- og flerårig ugress. Og har du lange perioder med fint vær og tørre dager? Da kan du sette på sprederen et par timer om kvelden, og luke neste formiddag. Det gir samme effekten som om det har regnet dagen før. Vent bare ikke så lenge at jorden blir tørr og hard igjen, for da har effekten forsvunnet.

Det er mye enklere å få med det meste av røttene etter et regnskyll om sommeren. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland. 

2. En bøtte om dagen

Det enkleste rådet for å holde hagen ugressfri, er å luke litt hver dag. Det høres kanskje kjedelig ut, men ugresset tar ikke ferie mens du ligger på stranden. Og det er så mye enklere å holde det i sjakk når du fjerner det regelmessig, enn å ta skippertak. Så jeg pleier å anbefale å luke en bøtte om dagen. Dersom du har mye ugress i hagen din, vil dette være en enkel og rask oppgave. Og har du lite, blir det bare en hyggelig pusletur i hagen. På denne måten vil du sakte men sikkert få kontroll på ugresset i hagen din.

"En bøtte om dagen, gjør godt for hagen". Sitat: Hanne Slyngstad-Hægeland. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland.

3. Skvallerkål

Mange sliter med skvallerkål. Så også vi i vår hage. Men i et intervju i Fædrelandsvennen sa forsker Inger Sundheim Fløistad ved NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) noe jeg bet meg merke i; Skvallerkål finnes ikke i gressplen. Grunnen til det er at skvallerkål ikke liker å bli forstyrret i vekstsesongen. Derfor er det viktig å fjerne alle blader så fort de dukker opp, for dette handler om naturens eget energiverk; nemlig fotosyntesen. Så fort bladene får sollys er fotosyntesen i gang, og da produserer planten ny energi som gjør den sterkere. Klarer du derimot å fjerne alle bladene, må den bruke energi fra rota til å skyte nye skudd, noe som sakte men sikkert svekker planten. Og alt avhengig av hvor rammet du er, så vil du med tiden klare å bli kvitt skvallerkålen på denne måten. Men du må være både standhaftig og tålmodig i prosessen.

Jo mer du får fjernet av røttene til skvallerkålen, jo bedre. Men det viktigste er å fjerne det grønne. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland.

4. Bruk ugresset

Underveis, når du fjerner de store bladene både av skvallerkål og brennesle, vil du få nye friske skudd. Disse kan du bruke, enten til matlaging eller til gjødselvann. De små, lysegrønne, nesten gjennomsiktige bladene til skvallerkålen kan brukes både til pesto og suppe, mens brenneslens nye skudd kan forvelles og lages neslesuppe av. På grunn av det høye næringsinnholdet spesielt i de unge bladene, er brennesle også fint å bruke som gjødselvann. Fyll en bøtte med brennesler, fyll opp til kanten med vann, og la det stå i ca. 14 dager. Gjerne under lokk, for det lukter etterhvert ganske ille, og rør gjerne rundt en gang i blant. Sil av de grønne bladene og bruk 1 del gjødselvann med 9 deler vann fra springen, og du har supert organisk, gratis og hjemmelaget næring til plantene dine.

Lag pesto av de nye, friske skvallerkålbladene. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

5. Plant tett

I et intervju vi gjorde med gartner Morten Bragdø på Randesund Hagesenter, sier han at ”bar jord finner du bare i katastrofeområder i naturen”. Det høres kanskje drastisk ut, men har du sett områder i skogen med bar jord? Det er kun ved rotvelt og jordras at naturen har bar jord, og lettspirende planter fungerer nærmest som naturens egen redningsetat. Det er de som er først på skadestedet og som får situasjonen under kontroll. De spirer og dekker jorden raskt, for åpen jord er som et åpent sår i naturen. Så - hvis du liker å ha brun, ugressfri jord mellom plantene dine, jobber du mot naturen og det er en tung og arbeidskrevende oppgave. Jobb heller med naturen og plant tett i bedene. Da slipper du å la naturen tette bedene dine med ugress, og kan selv styre hvilke planter du vil ha hvor.

Plant tett, så tar du kontrollen over blomsterbedet ditt. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Tommy Tønsberg viser, i boken ”Min hagekalender”, til et engelsk ordtak; ”One year of seed. Seven years to weed”. Med andre ord – lar du ugresset få etablere seg i år, har du syv år foran deg for å få kontroll igjen. Så det er ingen bønn – ta med deg en bøtte og kom deg ut i hagen!

FB-livesending om luking  

Se også vår FB-livesending om dette temaet. Her utdyper jeg enda mer om disse fem punktene: