hageblogg!

Høsten er så smått i gang og det er tid for å evaluere årets hagesesong. Som alltid har sesongen bydd på både opp- og nedturer, og i dette blogginnlegget skal jeg dele noen av høydepunktene fra sesongen som ligger bak oss. Jeg har også spilt inn en podkast-episode om dette som du kan høre her:

Hva jeg har lykkes med:

Hvis du kjenner meg litt fra før vet du at jeg liker å dele evaluering i to; det jeg har lykkes med og det jeg kan lære av. Og jeg starter med det jeg føler jeg har lykkes med. 

1. Jorddekke - min "hemmelige ingrediens" til en sunn og frisk hage

En av de tingene jeg er mest fornøyd med i år, er arbeidet jeg har gjort med jorddekke. Det høres kanskje ikke så frodig og "Insta-vennlig" ut, men dette har vært en av mine viktigste prioriteringer gjennom sesongen.

Fordi - samtidig som jeg får beskåret busker og trær, ryddet opp i gjengrodde områder og klippet gresset, lager jeg en blanding av alt materialet jeg rydder. Dette legger jeg rundt planter, under busker og på bar jord i kjøkkenhagen. Med denne blandingen stimulerer jeg til økt mikroliv i jorda, noe som bidrar til mer næringsrik jord, bedre jordstruktur over tid, som igjen gir sunnere, sterkere og frodigere planter.

Ved å legge et ca. 10 cm tykt lag med denne blandingen holder jeg også ugresset i sjakk, fordi frø og røtter ikke får lys og luft til å spire. I tørre perioder bidrar jorddekket også til å holde på fuktigheten i jorda, sånn at plantene unngår å tørke ut.

Det er denne måten å jobbe på som gir meg sunne friske planter, det sparer meg for penger ved at jeg slipper å kjøpe jord og gjødsel av dårlig kvalitet, og det sparer meg for tid i løpet av sesongen ved at jeg slipper å luke så mye. Så - dette er et skikkelig kinderegg som vil fortsette å gi resultater også til neste år.

Å dekke bar jord med en blanding av gressavklipp og oppklipte greiner fra busker og trær stimulerer mikrolivet i jorda, reduserer fordampning og hindrer ugresset i å spire (foto: Erling Slyngstad-Hægeland/Haven Foto).

2. Kjøkkenhagen begynner å falle på plass

I år har kjøkkenhagen virkelig begynt å falle på plass. Etter flere år med "ommøblering" har de flerårige plantene som rabarbra, bærbusker og asparges endelig fått sine faste plasser, og det føles godt å se at de trives. 

Særlig rabarbraen har vokst til imponerende størrelse, og de store bladene fungerer som naturlig ugresskontroll inn mot kjøkkenhagen ved å blokkere lyset fra jorden under. I tillegg har rips- og solbærbuskene unngått de kraftige tege-utbruddene de fikk i fjor, og allerede levert godt med bær. Så jeg er godt fornøyd med disse grepene og at jeg i årene fremover kan fokusere mer på de ettårige vekstene.

Rabarbrabedet har blitt akkurat så stort og frodig som jeg håpet på (foto: Erling Slyngstad-Hægeland/Haven Foto) 

3. Redusert graving i dyrkingskassene 

Jeg har også sluttet å grave i dyrkingskassene mine. Det vil si - jeg graver ikke mer enn jeg må for å lage en såfure eller stikke et plantehull når setteløk og småplanter skal på plass om våren. For da jeg i fjor sommer så hvor mange og hvor store meitemarkene var blitt, da bestemte jeg meg for å forstyrre jordlivet så lite som mulig. 

Så i stedet for å grave, tilfører jeg nytt jorddekke og kompost på toppen, og lar mikrolivet i jorden gjøre resten av jobben. Det har også ført til at jeg bruker en egen pallekarm som jordfabrikk for bokash-massen, sånn at komposteringsprosessen får lov å foregå relativt uforstyrret. Når prosessen er ferdig tilfører denne jorden på toppen av kassene eller andre dyrkingsarealer. 

Hva jeg kan lære av:

Selv om jeg er fornøyd med mye, har jeg også flere områder som kan forbedres.

1. Gjødsle enkelte planter mer 

Jeg må innrømme at jeg har vært litt lat på gjødslingsfronten i år, og jeg innser at selv om jeg hele tiden jobber med å tilføre organisk materiale, har enkelte planter fått for lite tilleggsnæring. 

Spesielt gjelder dette planter som chili, paprika og tomat som har hatt "allverdens tid" på både å blomstre og levere frukter. Nå skal det sies at det har vært en kjølig sommer her i sør, og at det naturligvis har hatt noe å si. Men jeg erkjenner at de næringskrevende plantene trenger litt ekstra tilskudd gjennom sesongen, så dette er noe jeg skal forbedre til neste år.

Tomatplantene har vært grønne og fine hele sesongen, men både blomstring og fruktdannelse kom sent i gang (foto: Erling Slyngstad-Hægeland/Haven Foto).

2. Planlegge for et bedre vekstskifte

Et annet viktig læringspunkt er at jeg må finne en bedre rotasjon på ettårige vekster. Vi dyrker mye løk og hvitløk, og hele fire av seks kasser har vært brukt til det. Det er ikke ideelt, fordi løk er næringskrevende og jeg rekker ikke å tilføre nok organisk materiale i løpet av sesongen til å holde jorda næringsrik nok. 

Jeg hadde en plan om flere dyrkingsfelter, men på grunn av overvannsutfordringen (se under) fikk jeg ikke disse klarer før sesongen var i gang. Dette forbedres noe til neste år, men jeg tror samtidig at jeg må planlegge for større variasjon i dyrkingskassene enn jeg har gjort til nå.

3. Overvann og lekkasjer

I år fikk jeg kjenne på en ny utfordring i kjøkkenhagen, nemlig overvann. Den ene episoden skyldtes en lekkasje hos naboen, den andre kraftige regnskyll.

Og selv om lekkasjen hos naboen ble raskt fikset, hadde plantene i kjøkkenhagen stått for lenge "under vann" så hele potetavlingen råtnet. Dette var et uhell og jeg trenger ikke gjøre noe med det til neste år. 

Det området som imidlertid er en utfordring, ligger på hjørnet av drivhuset og resten av kjøkkenhagen. Dette er det laveste punktet i kjøkkenhagen, og det finnes ingen naturlig vei for vannet å ledes videre.

Derfor måtte jeg hente frem spaden og begynne å grave, og det i slutten av april - det vil si den travleste tiden på sesongen. 

Men jeg kom meg ned til fjellet, fylte på med grus og sand, og ser at det har hjulpet. Det kan fremdeles bli liggende litt overvann hvis det regner lenge, men heldigvis ser det ut som plantene vokser greit. Det forteller meg at jorda ikke lenger er fullstendig vasstrukken og at vannet trekker relativt raskt ned i dreneringslaget før det sakte treker videre ned i bakken. 

Overvann på deler av tomten gjorde at jeg måtte grave meg ned til fjell og fylle på med dreneringsmasse for å redusere problemet (foto: Erling Slyngstad-Hægeland/Haven Foto).

Hva har jeg både lykkes med og kan lære av?

Til slutt vil jeg dele en ting som jeg var redd kun skulle havne i "lære av"-kategorien. Og det var flytting av en gammel Lykkefund-rose. Den har stått i hagen i flere tiår, men vi var nødt til å flytte på den da vi bygde vår nye uteplass. 

Den gangen fikk rosen en midlertidig plass i utkanten av peonbedet, og i år skulle den altså flyttes videre. Men fordi jeg havnet "bakpå" etter dreneringsjobben, rakk jeg ikke å gjøre klar den nye vokseplassen til Lykkefund-rosen før i slutten av juni. Det var i seneste laget før sommeren satte inn for fullt, men jeg tok sjansen og fikk hjelp av Henriette til å flytte den. 

Vi klippet rosen noe tilbake da den var endelig fremme på sitt nye sted, og jeg vannet regelmessig den første tiden for å unngå tørkeskader. Men uansett hva jeg gjorde, visnet de resterende bladene, greinene tørket og ble brune, og det hele så ut til å mislykkes. 

Inntil en dag ... da jeg så to nye skudd fra en av de greinene vi hadde beskåret tilbake. Da kunne jeg puste lettet ut, og nå etter en lang sommer har den fått godt med blader og ser sunn og frisk ut. 

Den gamle Lykkefund-rosen overlevde heldigvis å bli flyttet for andre gang, så nå kan jeg glede meg til vakker blomstring allerede fra neste år (foto: Erling Slyngstad-Hægeland/Haven Foto).

Planer for neste år

Så, etter en lang sesong med stor aktivitet er jeg stort sett veldig fornøyd. Men jeg ser også forbedringsområder, blant annet at jeg skal lage en bedre plan for perioden april-juni. For jeg ser at så fort varmen begynner å komme har jeg lyst til å gjøre andre ting enn jeg har holdt på med innendørs. Det betyr at jeg ikke får grønnsakene så raskt i jorda som jeg burde, og med det forskyves også tidspunktet for høsting av vekstene. 

Hageglede hele året

Og selv om dagene blir kortere og kveldene mørkere, er det fortsatt mye jeg kan gjøre i hagen. Blant annet kan jeg fortsette arbeidet med jorddekke ved å gi plantene en dyne av løv og annet organisk materiale. Det gir dem lune forhold gjennom vinteren, og en god "matpakke" av næringsstoffer til våren. 

Dessuten er det så verdifullt med dagslys, frisk luft og fysisk aktivitet på denne tiden av året, så unn deg selv en tur ut i hagen også om høsten. Det gjør godt for både kropp og sjel!

Lytt til ukens episode av podkasten "Hagedrømmen" her:

Jeg håper du ble inspirert av denne evalueringen og at du finner noe du opplever nyttig du kan ta i bruk i din egen hage. Hvis du vil ha flere tips og råd, kan du laste ned vår gratis hagekalender for 2024, eller bli med i vårt Hageunivers for kurs, spørretimer med fagfolk og hagetips gjennom året. Ha en nydelig høst i hagen!