hageblogg!

Snøklokkene er vakre der de står i en ellers vinterbrun hage. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

Det første signalet om at våren er på vei 

Så fort bakken begynner å tine, popper de opp. De første skuddene som signaliserer at våren er på vei og noe vakkert er i vente. For det er nettopp det de er. Vakre. Med disse sarte hvite blomstene og lange lansettlignende grågrønne blader.

De er ikke som krokusen eller vinterblomen, som med brask og bram gir seg tilkjenne med sterke farger i en ellers vinterbrun hage. Nei, som et elegant teppe av hvite, dråpeformede perler sprer de seg utover i hagen. Og har du først fått dem til å trives, så vil du bare ha mer. Flere klaser på flere steder i hagen, og gjerne flere typer.

Når snøklokkene først trives, sprer de seg villig rundt om i hagen. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

Hvordan få tak i snøklokker

Snøklokker er løkplanter, og de fleste løkplantene får du kjøpt om høsten. I alle fall dem som skal blomstre om våren. Men med et par unntak, og deriblant snøklokkene. Hvorfor det? Jo, fordi de ikke liker å tørke ut.

Derfor tåler de ikke så godt å spyles rene for jord, pakkes i poser og henge i butikken slik som annen løk. Dersom du gjør et forsøk likevel på å kjøpe løk i pose, bør du være på plass så fort løken kommer i butikken om høsten, og få den i jorden umiddelbart.

Med sine grågrønne, smale blader er snøklokkene enkle å kjenne igjen i en ellers vinterbrun hage etter at snøen har forsvunnet. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Men – vi har en enklere metode til deg, og det er å få tak i en klump løk på våren. Etter at blomstene er avblomstret, men før bladene visner ned. Så hvis du kjenner noen som har store felt med snøklokker i sin hage, spør om du kan få en liten tue.

De er enkle å grave opp, dele, og igjen sette i jorden. Og får du dem i jorda før de rekker å tørke ut, da har du større sjans til å få dem til å trives og kan forhåpentligvis glede deg over store hvite tepper i årene som kommer.

De dråpeformede blomsterknoppene skades ikke selv om det kommer et nytt snøfall tidlig på våren. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

Formering

Snøklokkene formerer seg både ved sideløker og ved frø, og når snøklokken først etablerer seg, så sprer den seg villig. Der den trives danner den store tuer, så det er bare en fordel å dele disse opp til litt mindre klumper, sånn at den får plass til å spre seg videre.

Husk også at løken ønsker å stå fuktig, men ikke vått. Derfor liker den bedre god, svart mold- eller kompostjord, fremfor fuktig leirjord. Den trives også godt under løvfellende busker og trær, hvor den slipper å konkurrere for mye om lys og fuktighet om våren, men hvor den kan trekke seg tilbake etter at bladene er visnet ned.

Klosterklokker ligner på snøklokkene, selv om de faktisk er i en annen slekt. Men på lik linje med snøklokkene, trives de i lett fuktig jord, de blomstrer tidlig om våren og er lette å dele etter avblomstring. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

Hvordan dele snøklokker?

Spa opp løken etter at den er avblomstret, og mens bladene fremdeles er grønne. Del en tue i mindre biter, og sett dem i jorda med 5-10 cm avstand. Da får de god plass til å bre seg utover i årene fremover.

Som for all annen løk, bør du la bladverket få visne helt ned før du evt. klipper det opp og legger det tilbake i bedet som naturlig ”kompost”. Snøklokkene liker å stå fuktig, men ikke i fuktig leirjord. Og trives den på vokseplassen, sprer den seg villig og danner store tuer. 

Om snøklokker:

• Norsk navn: Snøklokke
• Vitenskapelig navn: Galanthus nivalis
• Herdighet: H7
• Høyde: 10 cm
• Farge: hvit
• Blomstringstid: sen vinter – tidlig vår
• Lysforhold: sol - halvskygge
• Jord: fuktig og luftig moldjord
• Bruk: bed, forvillet, under busker og trær
• Formering: frø og sideskudd
• Kjennetegn blader: tynne/smale, lange grågrønne blader
• Kjennetegn blomster: dråpeformede små hvite blomster. Tre ytre kronblader, tre indre kronblader, liten grønn/gul flekk på de indre kronbladene.
• Beskrivelse: ganske liten løkplante
• Opprinnelse: Sentraleuropeiske løvskoger

Fakta- og inspirasjonskilder:

• Hageselskapets løker og knoller v/Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen
• Wikipedia
• Moseplassen
• Garden Living 

Tekst: Hanne Slyngstad-Hægeland
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland