hageblogg!

- Det var i deres hage jeg ble hekta på kjøkkenhage, sier Anita mens hun viser oss bort til det innholdsrike drivhuset sitt. Vi er på besøk hos Anita Dietrichson, til daglig administrerende direktør for Næringsforeningen i Kristiansand-regionen, men på fritiden kjøkkenhage- og bokashi-entusiast. 

- Jeg var på et urtekurs hos Grethe Gerhardsen Træland, og da var jeg solgt, fortsetter hun og forteller at hun i dag, mange år etter dette første urtekurset, er i ferd med å bygge bakerovn på hytta hvor hun og ektemannen Willy bor hele sommeren. 

Både inne i drivhuset og ute i kjøkkenhagen bugner det av frodige grønnsaker. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Vi har fulgt Anita på hennes Facebookside ”Drivhuset mitt” i lengre tid, og latt oss inspirere av alt hun dyrker i kjøkkenhagen. En kjøkkenhage hun pleier på beste måte, blant annet ved å tilføre rikelig med næring gjennom fermentert matavfall, eller matavfall kompostert etter bokashi-metoden. Vi ble nysgjerrige på denne metoden, og tok derfor turen ut til Anita for å lære hvordan vi skal gjøre dette.

Anita bruker en gammel isboks for å ha bokashistrø lett tilgjengelig i nærheten av fermenteringsbøtten. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

Japansk komposteringsmetode for matavfall

Bokashi kommer fra Japan og er en komposteringsmetode som omdanner matsøppel til jord via en fermenteringsprosess. - All matsøppel kan komposteres, selv om noen ting omdannes fortere enn andre, sier Anita og forteller at blant annet eggeskall, sitrusfrukter og melonskall er blant de matvarene som tar litt lang tid. Hun unngår også margben og andre store benbiter. - Jeg kutter gjerne melonskall i mindre biter for at prosessen skal gå fortere, ellers putter jeg alt i bøtta som det er, sier hun og viser til den spesiallagde bokashi-bøtten.

Anita strør et siste lag med bokashi-strø over matavfallet, før bøtten settes i drivhuset for to ukers fermentering. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Bokashi-bøtten er en lufttett beholder som du kan ha enten på kjøkkenet eller i et annet rom innendørs. - Vi bruker omlag to uker på å fylle en sånn bøtte, sier Anita og forteller at hun daglig legger matavfall og bokashi-strø lagvis i bøtten. - Når bøtten er full skal den stå å gjære i to uker, før jeg kan grave den fermenterte massen ut i kjøkkenhagen min, sier hun og tar med seg den ferdig fermenterte bøtten ut i kjøkkenhagen.

Det er ikke bare mikroorganismene i jorden som får boltre seg i Anitas kjøkkenhage. Hun har også eget insektshotell for de flyvende gjestene. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Fra fermentert matavfall til næringsrik jord

Om sommeren foregår fermenteringsprosessen inne i drivhuset, mens om vinteren står bøtten i leiligheten deres. - Det viktige i denne perioden er at temperaturen ikke kryper under 15 grader, sier hun og åpner lokket på den bøtten som nå skal bli til jord. Det er først da vi kjenner lukten av matavfallet, men det er overraskende lite tatt 14 dagers fermentering i betraktning.

Anita har på forhånd gravd ferdig en renne i pallekarmen. Hun fordeler det fermenterte matavfallet utover og dekker det godt til med jord. - Dette matsøppelet blir ikke til jord uten å ha kommet i kontakt med jord, sier hun og forklarer hvorfor det er så viktig å ha jord både under og over det fermenterte matavfallet.

Grav en renne, hell det fermenterte matavfallet over og fyll på med jord. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

 - Det blir en fantastisk næringsrik jord av dette, sier Anita og forteller at der hun tidligere bar sekk på sekk med kompostjord, nå bare bærer ut bokashi-bøtten med eget matavfall. Og etter at matavfallet har gjort nytten sin som næringstilskudd i Anitas kjøkkenhage, blir jorden hun har dyrket grønnsaker i denne sesongen, til næringsfattig såjord for neste års planter. 

- Jeg har rett og slett ikke nok matavfall for å bruke til blomstene, sier Anita smilende når vi spør henne om hvorfor ikke blomsterbedet også får en porsjon bokashi-kompost. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Begeistret for kretsløpet

- Hos oss går ingen mat til spille, sier hun og forteller at selv om de komposterer all maten de kaster, så forsøker de å spise opp så mye som mulig av det de høster. På Facebooksiden hennes viser hun bilder av de lekreste retter, alt laget av det hun dyrker i kjøkkenhagen, enten det er laget av ferske råvarer eller konserverte ting. 

- Da får vi et utrolig godt kretsløp som vi er så begeistret for, avslutter Anita før hun går inn i drivhuset, og plukker både tomater og agurker som vi får med oss hjem. Hjem til den hagen der hun fikk sin første inspirasjon til kjøkkenhage, og vi i lang tid har latt oss inspirere av det hun deler fra sitt drivhus.

På døren til Anitas drivhus henger dette sitatet som både ferske og mer erfarne hageeiere kan nikke samtykkende til. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

Fra mat til jord i tre steg

• STEG 1: Fyll bøtten med matavfall en gang om dagen og strø bokashi-strø over.
• STEG 2: Når bøtten er fylt opp skal den stå til gjæring, eller fermentering i to uker. Dette kalles også bøttens ”hvileperiode” og foregår innendørs eller i et rom med minimumstemperatur på 15 grader.
• STEG 3: For at det fermenterte matavfallet skal bli til jord, må det komme i kontakt med jord. Grav en renne i pallekarmen eller kjøkkenhagen din. Hell innholdet i bokashi-bøtten nedi, og fyll på med 10-15 cm med jord. 

Se vårt intervju med Anita Dietrichson her:

Hobbygartnerskolens Hagekalender

Synes du det er vanskelig å holde oversikten over alt som skal gjøres i hagen? Kanskje er du usikker på hvordan oppgavene skal utføres, og hvordan du spiller best på lag med naturen i hagen din? Da skal du sjekke ut vår digitale hagekalender hvor du får hjelp til å holde oversikten og kunnskap til å stelle hagen gjennom hele året.

Klikk på linken eller bildet under for å lese mer og melde deg på.

Pris for medlemskap i vår digitale hagekalender er kr 99,- per måned eller 990,- per år. Men om dette ikke er noe for deg vil du kanskje ha glede av vår gratiskalender? Klikk her og få gratiskalenderen tilsendt på mail!