hageblogg!

Det er ikke på grunn av den gylne fargen at løvet kalles "hagens gull", men fordi det er en gave til deg som hageeier. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Løvet - hagens gull!

I uminnelige tider har løvfellende busker, stauder og trær gjort det på én måte. Sluppet sitt løv, latt det falle til jorden og latt det bli liggende. Så kommer det moderne mennesket og rydder det bort, for også i hagen skal vi ha ”brettekanter”. Men det er opptil flere grunner til at du bør la løvet ligge. Og ikke fordi det er noe galt i å ha det ryddig, men fordi løvet er en gave til deg som hageeier. 

Fyll trillebåren med løv og kjør det dit du trenger det. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

Næringskilde og vinterdyne

For det første fordi løvet fungerer som gratis kilde til næring. Når mikroorganismene får lov å fråtse i det døde løvet, etterlater de seg en næringsrik, kompostert jord. For det andre fungerer løvet som en vinterdyne rundt sarte rotklumper, spesielt i den kalde og sure tiden før snøen faller.

Bærbuskene har godt av et tykt lag løv. I tillegg til å bli omdannet til næring, fungerer det som ugressdekke. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

Klipp løvet ned i gresset

Den enkleste måten å bruke løvet på er å klippe det. Du trenger ikke engang bruke tid på å rake det sammen på plenen, men bare kjøre gressklipperen over på en tørr og fin høstdag. Sørg bare for at løvet har rukket å tørke og at det ikke ligger i store klumper utover gressplenen. Dette fungerer best med bioklipper, ettersom den finklipper gress og løv, men du kan også bruke vanlig gressklipper. Bare hekt av oppsamleren og la det oppkuttede løvet bli liggende igjen på gresset. Dersom du hadde mye løv og det blir liggende som klumper etter at du har klippet det, gå over plenen med en rive og løsne klumpene. 

Klipp løvet med gressklipperen. La det ligge så mikroorganismene i jorda får noe å jobbe med. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

Rak det under hekken

Har du mer løv enn det du får brukt på plenen? Rak det innunder hekker, busker eller trær. Ja, til og med under bærbusker og i blomsterbed kan du legge en dyne av løv. Med tid og stunder vil løvet bli omdannet av alle mikroorganismene til næring for plantene, og i mellomtiden vil løvet fungere som ugressdekke.

Legg løvet som en ”skjørtekant” under busker og trær. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

Lag egen bladjord

Hvis du fremdeles har løv igjen, lag en egen løvkompost i en innramming av hønsenetting eller en søppelsekk. Fyll sekken med blader og la den stå åpen i regnet. Lag noen hull i bunnen av søppelsekken så vannet renner gjennom. Pakk bladene godt sammen, og du trenger ikke vende komposten. Det tar om lag et år før bladene er omdannet til jord. Akkurat i tide til neste års ladning blader skal samles sammen.

Løvet er hagens gull. Lag bladkompost av det du har til overs. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Sneglefelle

Det er bare ett problem med løvet – og det er sneglene. Snegler elsker fuktige løvhauger. Og har du mye snegler i hagen, vil dette være en yndet plass for dem. Et alternativ er da å dynke løvhaugene og komposten med nematoder (fås kjøpt på hagesentere). På denne måten blir løvet ikke bare kompost til hagen, men fungerer også som sneglefelle. Pass bare på at temperaturen ikke går under 5 grader de to første ukene etter at du har dynket løvhaugen med nematodeblandingen. Og gjenta gjerne ”behandlingen” til våren når det blir varmt i været.  

Rak løvet inn under hekken. Der ligger det som ugressdekke inntil det omdannes til næring. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

Tekst: Hanne Slyngstad-Hægeland
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland