hageblogg!

I dagens moderne hageverden, hvor kjemiske midler og kunstgjødsel ofte blir foreslått som løsningen på mange hageproblemer, er det lett å glemme at naturen selv har et innebygd system for balanse og vekst. Denne balansen kan vi benytte oss av for å få en sunnere, mer bærekraftig og lettstelt hage. Og det er dette som er kjernen i det jeg kaller "naturens metode" – en måte å jobbe med naturen, ikke mot den, for å skape en vakker, frodig og lettstelt hage.

Dette snakker jeg også om i ukens podkast-episode som du kan høre her:

Hva er naturens metode?

Men hva mener jeg med "naturens metode"? Jo, det handler om å forstå hvordan planter, mikrolivet i jorda og insektene over bakken samarbeider i et økosystem. Og i stedet for å bruke kjemikalier for å kvitte oss med skadedyr eller benytte kunstig gjødsel for å booste vekst, kan vi bruke naturens egne verktøy for å fremme det viktige samarbeidet.

Når du jobber etter naturens metode, legger du tilrette for et biologisk mangfold som bidrar til å skape balanse. På denne måten vil skadedyr holdes i sjakk av nyttedyr, og plantene blir sunnere og sterkere når naturens egen "gjødselfabrikk" fungerer optimalt, slik at plantene får tak i de næringsstoffene de til enhver tid trenger.

Men hvordan gjør du dette i praksis? Det er dette du skal få noen konkrete tips om i dette blogginnlegget.

Hvordan jobbe med naturens metode i praksis?

For å jobbe med naturens metode i praksis må vi bli kjent med to sentrale planteprinsipper. Det ene er at alle planter fungerer på samme måte, og det andre er at det er helt unaturlig for en plante å flytte. 

Plantepremiss 1: Alle planter fungerer på samme måte

Selv om mange planter har ulik "personlighet", fungerer alle planter på samme måte:

• De har en rot som tar opp vann og næringsstoffer fra jorda.
• De har en stengel som transporterer dette opp i planten og sender sukkerstoffer fra fotosyntesen ned igjen i rota.
• De har blader som produserer sukkerstoffer gjennom fotosyntesen.
• De har blomster som inviterer insektene "på middag" for å få hjelp til sin hovedoppgave i livet - å bli pollinert sånn at planten produserer frø og sikrer slekta.

Og selv om noen planter står i vann og noen henger fast i trær, fungerer de hovedsakelig på samme måte. I alle fall gjelder dette for prydplantene vi har i hagene våre, og det er det som er sentralt i denne sammenheng.

Plantepremiss 2: Det er helt unaturlig for en plante å flytte

Det andre plantepremisset er at det er helt unaturlig for en plante å flytte. Der et frø spirer ute i naturen, der lever planten hele sitt liv. Over millioner av år har plantene derfor utviklet et helt unikt samarbeid med sine omgivelser for å ivareta hovedoppgaven sin - å sikre slekta. Og dette samarbeidet starter i den levende jorda.

Selv om plantene vi dyrker frem til hagene våre "flyttes på" flere ganger før de kommer seg ut på vokseplassen sin i hagen, er dette egentlig helt unaturlig for dem. Og allerede når de er småplanter, fungerer de på akkurat samme måte som store busker og trær - de samarbeider med livet i jorda (foto: Erling Slyngstad-Hægeland/Haven Foto).

Naturens metode starter i jorda

Når vi tenker på jord er det lett å fokusere på næringsstoffer. Dette er noe vi ser på mange felter i vårt moderne liv (for eksempel i kostholdsdebatten), hvor vi forsøker å forstå det finmaskede maskineriet i naturen og kroppene våre, gjennom å bryte opp helheten til mindre byggeklosser som vi kan bygge opp igjen gjennom produkter utviklet av industrien.

Men naturens metode handler ikke om produkter. Den handler om å forstå hva det er som skjer naturlig, hvilke medhjelpere vi har og hvordan vi kan hjelpe dem til å gjøre jobben sin på best mulig måte. 

Det er derfor naturens metode i hagen starter i jorda. Det er der frøet spirer, og så fort bladene vises over bakken er fotosyntesen i gang, og planten produserer de sukkerstoffene den trenger for å "bytte til seg" de øvrige næringsstoffene den trenger. 

Men hvordan vet vi at jorda er full av næringsstoffer tilgjengelig for plantene? Dette har vi naturligvis ingen metode for å vite eksakt, men vi har signaler - og mange, tykke meitemarker er ett av dem.

Og hvordan får vi tykke, feite meitemarker i jorda vår? Ved å tilføre organisk materiale i form av blant annet kompost og jorddekke. For i motsetning til kunstgjødsel og sprøytemidler som skader mikroorganismene i jorda, bidrar hagekompost og jorddekke til økt mikroliv, levende jord, og videre til sunne og friske planter.

Feite meitemarker er et godt tegn på levende jord. Ikke fordi de spiser planter, men fordi de livnærer seg av organismene som sitter fast på det plantematerialet de knasker i seg (foto: Erling Slyngstad-Hægeland). 

Hva betyr dette for deg som hageeier? 

Dette betyr at du som hageeier vil oppleve at plantene vokser bedre, de har mindre sykdommer og du får færre oppbluss av skadedyr. Du kan spare pengene du ellers ville brukt på jordsekker, kunstgjødsel eller sprøytemidler, og heller bruke dem på planter som gjør hagen mer frodig. 

Det bidrar til at du tiltrekker flere insekter, som igjen vil bidra til pollinering og balanse i hagen. En hage som er basert på naturens metode, vil også være mer motstandsdyktig mot skadedyr og sykdommer, da plantene vil være sterkere og bedre rustet til å takle ulike utfordringer.

Og alt dette får du som et resultat av at du jobber med naturen i hagen din på naturens premisser, ikke hagesentrenes produkter. 

I et gram levende jord kan det finnes så mye som en milliard mikroorgansimer som alle har sin funksjon og nytte i "naturens metode", og den beste "organismefabrikken" er en god, gammeldags kompostbinge (foto: Erling Slyngstad-Hægeland).

Passer dette for alle planter?

Men hvordan vet du at dette passer for alle planter? Fordi de fungerer på samme måte, og de er alle "programmert" fra naturens side til å samarbeide med sine omgivelser. Og selv om plantene kan ha litt ulik "personlighet", kan du tilpasse dette ved behov.

Som for eksempel planter i løkfamilien, deriblant hvitløken. Det er næringskrevende planter som gjerne vil stå i god levende kompostjord. Når de i tillegg får litt ekstra kompost om våren, vannes regelmessig - gjerne med gjødselvann noen ganger utover sesongen, og dekkes med et godt lag jorddekke (kombinasjon av brunt og grønt avfall), da har du et godt utgangspunkt for å høste store flotte hvitløk i slutten av juli. 

Planter i løkfamilien er næringskrevende planter, som både vil stå i god, levende jord, få litt påfyll av kompost hver vår, samt ha et godt lag med jorddekke utover sesongen (foto: Erling Slyngstad-Hægeland). 

Dette er en av de tingene jeg deler i vår 5-dagers utfordring som vi holder nå i september. I tillegg til å snakke om struktur i hagen, har jeg en egen leksjon om nettopp naturens metode. Hvis du ikke allerede har meldt deg på denne utfordringen kan du gjøre det her: https://bit.ly/5-dagers-utfordring

Det er dette jeg snakker om i ukens podkast-episode som du kan høre her:

Jeg håper både podkast-episoden og blogginnlegget inspirerer deg til å jobbe etter naturens metode i egen hage, sånn at du på sikt skaper den sunne, friske og frodige hagen både du, plantene og mikrolivet trives med.